Måtte bare dele denne: Et liv etter fødselen?

I går fikk jeg høre denne interessante historien og likte den godt. Absolutt en tankevekker!

ET LIV ETTER FØDSELEN?

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer før fødselen hadde begge noe interessant å si...

Ateisten: Si meg, du kristne, tror du virkelig på et liv etter fødselen?
Den kristne: Ja, det tror jeg fullt og fast!
Ateisten: For noe vrøvl! Det finnes ikke noe liv etter fødselen! Kjensgjerningene viser at ingen er kommet tilbake "etter fødselen"!
Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det første kan ingen komme tilbake "etter fødselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!
Ateisten: Hvorfor vil ingen tilbake? Hva vil du gjøre etter fødselen?
Den kristne: Å, jeg har mye jeg skal gjøre! Jeg skal vandre rundt i den vakre naturen og glede meg over de herlige fargene på blomstene og bladene, og jeg skal ta pizza mellom tennene og spise den...
Ateisten: For noe vrøvl! Det er vitenskapelig bevist at vi får næringen gjennom navlestrengen. Bare legg merke til hvor kort den er; hvordan vil du løpe av sted med den på slep? Dessuten er det ingenting å se! Alt er svart! Og kan du bevise hva som er forskjellen mellom grønt og svart?
Den kristne: Her i mors mage er vi ennå blinde, men når vi først er kommet ut til det virkelige livet, da vil vi se med egne øyne at det er slik! Vitenskapen har bevist ... fint, her får vi mat gjennom navlestrengen, men i livet utenfor blir det helt annerledes! Det vil bli så flott og annerledes at du slett ikke kan forestille deg det!
Ateisten: Jeg tror bare det jeg ser, og jeg ser ingen ting! Men én ting til: tror du egentlig at det finnes en mor?
Den kristne: Naturligvis tror jeg at det finnes en mor!
Ateisten: Tullprat! Hvor er din mor? Jeg kan ikke se henne!
Den kristne: Vår mor er over alt! Hun omgir oss og vi er inne i henne, vi lever av henne, vi ville ikke eksistert uten henne! Hun elsker oss og kan knapt vente på å få holde oss i armene sine!
Ateisten: Så, hun elsker oss?! Hvorfor må vi da sitter her i mørket, og hvorfor må vi dø snart?
Den kristne: Snart er det fødselsdag og ikke dødsdag!
Ateisten: Din fanatiker! Er du ikke redd for å dø?!
Den kristne: Nei, vi er på god vei inn til det nye og egentlig livet! Meningen med vår tilværelse her er at vi kan forberede oss på det egentlig livet der ute!
Ateisten: Nei! Meningen med livet er at vi har det godt så lenge som mulig her! La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!
Den kristne: Nei, det gjør vi ikke! Straks har vi fødselsdagen, og den dagen skal vi feire gjennom hele det lange livet der ute! Jeg tror veene er begynt! Det er kommet så langt nå! Snart vil vi være i det egentlig livet!
Ateisten: Nei! Jeg vil ikke dø!
Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall, til og med når det nå blir ganske voldsomt! Men lidelsene her er ingen ting sammenliknet med den overstrømmende herlighet som vi skal få sammen med vår mor! Mamma, nå kommer jeg!

(Hentet fra Det virkelige livet er tøft! av Kornelius Novak.)